Når jeg ikke hører på MJ, Johnny Cash, Kent, Kings of Leon osv så hører jeg faktisk
endel på gammel rap. Jeg hater mesteparten av “rappen” som kommer ut nå om dagen.
Jeg syns nesten de hører mer til popsjangeren. Det føles liksom ikke ekte lenger.
Men jeg har en ganske sær musikk smak, det er MYE jeg ikke liker og veldig lite jeg liker.

Når jeg gikk på ungdomsskolen hørte jeg kun på rnb. Kan ikke si jeg er like gira på det enda,
men jeg har derimot mange sanger som jeg forbinder med den tiden og derfor elsker jeg de enda.
Det er herlig når en sang begynner å spille og man blir tatt med tilbake til en spesiell tid i livet sitt.

Jeg har ikke fått brent cd på en stund så jeg begynner å bli litt lei cdene som ligger å slenger på jobben,
så i det siste har jeg hørt endel på nrj. Jeg må si det er veldig lite jeg liker.
Det som også er litt kjipt er at jeg får kjempedilla på sanger jeg egentlig ikke liker så sånn i utgangspunktet. Men its ok, om en uke er jeg lei.
Jeg har funnet ut at det er det som definerer hva som er bra musikk for meg.
De sangene som jeg virkelig liker har jeg hørt på i mange år nå, og jeg blir ikke lei,
Jeg kan høre på dirty diana hundre dager i strekk og jeg blir ikke lei. Jeg bare klarer ikke å gå lei.
Musikkbransjen fokuserer mer på lett tjente penger enn på å lage skikkelig bra låter.

Jeg merker at det ikke er noe sammenheng i hva jeg skriver her, så tror ikke jeg gidder å lese
igjennom innlegget engang. Bare litt morgentanker mens jeg sitter i sofaen og spiser en deilig
frokost og hører på skikkelig, skikkelig bra musikk.